← Alle arter

Norske pelagiske landinger – sild, makrell og mer

Pelagisk fisk – de åpenvannslevende stimfiskene som sild, makrell, kolmule og lodde – utgjør den største delen av norsk fangst i volum. Denne siden følger norske pelagiske landinger etter art: årlige volum, siste komplette år og hvordan fiskeriene står mot hverandre, bygget på offisielle data fra hele den norske fiskeflåten og oppdatert daglig.

I 2025 ble det landet 1 197 834 tonn pelagisk fisk fordelt på 8 arter (rundvekt, fra norske og utenlandske fartøy). Tabellen viser de største etter volum.

Data til og med 2025 · Se ukens landinger

Arter etter landet volum

#ArtLandet (tonn)Andel
1Kolmule450 42838%
2Norsk vårgytende sild266 71222%
3Makrell226 67319%
4Nordsjøsild153 93113%
5Havbrisling76 4006%
6Tobis20 1862%
7Hestmakrell1 7770%
8Øyepål1 7270%

Samlede pelagisk fisk-landinger per år

2022
1 476 879 t
2023
1 517 696 t
2024
1 396 412 t
2025
1 197 834 t

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye pelagisk fisk landes i Norge?
I 2025 ble det landet 1 197 834 tonn fordelt på 8 pelagisk fisk-arter, målt i rundvekt (vekten av hel fisk) og fra både norske og utenlandske fartøy.
Hvilket er det største pelagisk fisk-fiskeriet i Norge?
Kolmule er størst i volum med omtrent 450 428 tonn i 2025 – 38 % av norske pelagisk fisk-landinger.
Hva regnes som pelagisk fisk?
Norske pelagisk fisk-landinger her dekker 8 arter, blant annet Kolmule, Norsk vårgytende sild, Makrell, Nordsjøsild.

Daglige tall – per fartøy, mottak og område

Følg landingene dag for dag, med detaljer på fartøy-, mottaks- og områdenivå – oppdatert hver morgen.

Andre grupper