Norske skalldyrlandinger – reke, kongekrabbe og snøkrabbe
Skalldyr – reke-, krabbe- og krepsefiskeriene som dypvannsreke, kongekrabbe og snøkrabbe – er blant Norges mest verdifulle fangster per kilo. Denne siden følger norske skalldyrlandinger etter art: årlige volum, siste komplette år og hvordan fiskeriene står mot hverandre, bygget på offisielle data fra hele den norske fiskeflåten og oppdatert daglig.
I 2025 ble det landet 419 122 tonn skalldyr fordelt på 6 arter (rundvekt, fra norske og utenlandske fartøy). Tabellen viser de største etter volum.
Data til og med 2025 · Se ukens landinger
Arter etter landet volum
| # | Art | Landet (tonn) | Andel |
|---|---|---|---|
| 1 | Antarktisk krill | 343 723 | 82% |
| 2 | Dypvannsreke | 55 449 | 13% |
| 3 | Snøkrabbe | 12 970 | 3% |
| 4 | Taskekrabbe | 3 781 | 1% |
| 5 | Kongekrabbe | 2 390 | 1% |
| 6 | Sjøkreps | 809 | 0% |
Samlede skalldyr-landinger per år
2022
342 662 t
2023
345 797 t
2024
406 809 t
2025
419 122 t
Ofte stilte spørsmål
- Hvor mye skalldyr landes i Norge?
- I 2025 ble det landet 419 122 tonn fordelt på 6 skalldyr-arter, målt i rundvekt (vekten av hel fisk) og fra både norske og utenlandske fartøy.
- Hvilket er det største skalldyr-fiskeriet i Norge?
- Antarktisk krill er størst i volum med omtrent 343 723 tonn i 2025 – 82 % av norske skalldyr-landinger.
- Hva regnes som skalldyr?
- Norske skalldyr-landinger her dekker 6 arter, blant annet Antarktisk krill, Dypvannsreke, Snøkrabbe, Taskekrabbe.
Daglige tall – per fartøy, mottak og område
Følg landingene dag for dag, med detaljer på fartøy-, mottaks- og områdenivå – oppdatert hver morgen.