Ordbok for norsk fiskeri

Skrei er den gytemodne nordøstarktiske torsken som vandrer fra Barentshavet for å gyte langs norskekysten, særlig rundt Lofoten, fra januar til april. Det er samme art som vanlig torsk (Gadus morhua) — «skrei» er en markeds- og kvalitetsbetegnelse for den gytende, vandrende bestanden, ikke en egen art i fangstdataene.

En sluttseddel er den lovpålagte salgs- og landingsseddelen som registrerer hvert førstehåndssalg av villfanget fisk i Norge. Den signeres av både kjøper og fisker ved landing og angir art, produkttilstand, nøyaktig vekt, pris, fartøyet og kjøperen. Den er den juridiske og statistiske ryggraden bak norske landingsdata.

Norske fiskekvoter fordeler et begrenset årlig uttak av hver fiskebestand helt ned til enkeltfartøy for å holde fisket bærekraftig. En nasjonal totalkvote deles i gruppekvoter per flåtegruppe og deretter i fartøykvoter beregnet som kvotefaktor ganger kvoteenhet. Systemet ligger til grunn for hvordan Norge forvalter bestander som torsk, sild og makrell.

Norske fiskesalgslag er fiskereide organisasjoner som har enerett til å håndtere førstehåndssalget av villfanget fisk. De registrerer hver salgsseddel, forhandler og fastsetter minstepriser, og kanaliserer oppgjøret mellom kjøpere og fiskere. Eksempler er Norges Råfisklag, SUROFI og Norges Sildesalgslag.

Produktvekt er den faktiske vekten av fisken i den tilstanden den landes — rund, sløyd, hodekappet eller filetert. Rundvekt er den tilbakeregnede levendevekten til hele fisken, utledet ved å multiplisere produktvekten med en offisiell omregningsfaktor. Landingsstatistikk bruker produktvekt; kvoter forvaltes i rundvekt.

Norske fangst- og landingsdata er den offisielle registreringen av villfisk som fanges og leveres til kjøpere. Hver landingspost fanger fartøyet, kjøperen, arten, vektene, produkttilstanden, redskapet, området og datoen — og, når den er ferdigstilt, prisen. Fordi en salgsseddel kreves for hvert førstehåndssalg, er datasettet nær en fullstendig folketelling av fiskeriet.

Lofotfisket er det sesongbaserte vinterfisket etter gytende skrei i og rundt Lofoten i Nord-Norge, som varer omtrent fra januar til april. Når nordøstarktisk torsk vandrer inn fra Barentshavet for å gyte, møter kystflåten den med tradisjonelle redskaper. Det er Norges eldste og mest kjente fiskeri og driver fortsatt den nordnorske ferskfiskøkonomien.

Pelagisk fisk er stimfisk i åpent farvann som lever i de øvre og midtre vannlagene heller enn nær bunnen — sild, makrell, kolmule, lodde og brisling. I Norge fanges de hovedsakelig med snurpenot og pelagisk trål, landes i svært store volumer, og håndteres av ett landsdekkende salgslag, i motsetning til bunnfisk som torsk og hyse.

En minstepris er den rettslig bindende gulvprisen for førstehåndssalg av villfanget fisk i Norge, som en fangst ikke kan selges under. Den forhandles normalt mellom det fiskereide salgslaget og kjøpersiden; klarer ikke partene å bli enige, er mekling obligatorisk før salgslaget kan fastsette grensen på egen hånd.

En kvotefaktor er en multiplikator per fartøy som uttrykker fartøyets faste andel av flåtegruppens kvote. Et fartøys kvote i tonn er lik kvotefaktoren ganger kvoteenheten som forvaltningen setter hvert år for gruppen. Den er byggesteinen i det norske strukturkvotesystemet og grunnen til at enkeltfartøyers kvoter kan økes ved å kjøpe flere faktorer.

Fersk mot fryst beskriver konserveringstilstanden til landet fisk. Fersk (iset) fisk landes kjølt, men ufryst, typisk av kystfartøy som leverer daglig til nærliggende anlegg. Frossen-til-havs fisk fryses om bord på havgående fartøy på lengre turer og landes til kjølelagre. Skillet følger delelinjen mellom den ferske kystflåten og havgående frysetrålere, og registreres på hver landing.